Oppgave 1.
Jeg har valgt å fokusere på dialekten som snakkes i midt Norge. Dialekten heter "trøndersk" og jeg skal fortelle litt om hvordan man kan kjenne igjen dialekten . Trøndersk er fra Øst-Norge opprinnelig men det som er forskjellig fra trøndersk til østnorsk er palatalisering. Palatalisering er når man bruker uttalelsen "nnj" i stedet for å si "nn" som alle andre i øst norge bruker. Endingene er også veldig annerledes i Trondheim. Infinitivet blir helt annerledes fra andre steder. Det finnes både a- og e-endinger i Trondheim, og dette kaller vi for apokope Trøndersk er også kjent for sin tjukke "l". det blir som å rulle tunga litt, l'en blir uttalt helt annerledes. bokstaven "r" blir brukt i "tungespiss r" som vil si at det er en helt vanlig bruk av "r" ikke som vi ser i Bergen, hvor de har "skarre r". I Trøndelag finner vi også den verdenskjente ITTJ!!! ittj er ikke, bare på trøndersk. Personlig synes jeg trøndersk er en morsom og fin dialekt, men jeg er glad for at jeg snakker Oslo-mål!
Oppgave 2.
Maten er ikke så viktig når man er mett og har nok av det, men når man fyrst er svolten, å ikkje har matbete då er det viktigaste i verda for dei. Noen gonger går eg i butikken kor det finns god mat, i fulle hyller, og dei fleste tenkjer vel mindre på kvem som skaffer maten, og kva som krevjast av andre innsatsfaktorar.
Men du skal ikkje så langt tilbake i tid, før ein måtte skaffe maten si sjølve. Og då var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul da har vi noko som er ekstra godt, noko spesielt. Og da var det mange som drog til fjells, etter julefiske, ettersom det ikkje hadde vore gåttæ, og det går ikkje å fange fisk då.
Julefisken skulle helst vore stor og rød, og den fann du på høgfjellet. Før jul då har familien rimeleg god tid, da kunne dei vere borte i nokre dagar. Hytta var kald på dagen, som var dumt, og man måtte kle seg godt med ullteppe og sengeteppe av skinnfellar eller sengeteppe av garn om natta. Når flammane flakka på veggene, fulle av namn, vart det forteld mange historiar til seint på kveld.
Oppgave 3.
Forskjellen mellom modernismen og det moderne prosjekt
Utviklingen av det moderne prosjekt begynte på slutten av 1700 tallet. Det moderne prosjekt kan kalles den perioden mennesket skjønte at kunnskap virkelig er verdifullt. ”Kunnskap er makt” dette ble sagt av den Britiske filosofen Francis Bacon. Dette er bærebjelken i det som kalles det moderne prosjekt, og modernismen. Vi kjennetegner det moderne prosjekt med tre ord på f; frihet, fornuft og framskritt. Man tenker gjerne om det moderne prosjektet at mennesker blir mer opplyste. Man tilegner seg mer kunnskap også for å forbedre samfunnet. Man lar seg påvirke mer av fornuften, det realistiske, og mennesker lar seg ikke i like stor grad styres av kirken og staten.
Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.
Forskjellene mellom det moderne prosjekt og modernismen ligger ofte konsentrert rundt samfunnets normer og regler. Modernismen var kjent for å bryte ned de gamle rammene for innhold, språk og form. Tekstene u modernismen forsøkte å si noe om hvordan er å leve i det moderne samfunnet. Stemningen kan ofte bli oppfattet som dyster men samtidig er det et forsøk på å begripe tilværelsen. Det moderne prosjekt hadde en tradisjonell form hvor fokuset blir satt på verdier og samfunnsproblemer for å kunne få til en bevisstgjøring eller utvikling av samfunnet. Litteraturen under det moderne prosjekt gjør ofte et oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangel på frihet. Dette var ofte sentrum av de modernistiske tankene og ideene. Mye ble skildret gjennom bøker og folk fikk ofte ny kunnskap på denne måten.
Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen
Perioden i litteraturhistorien på 1890-årene blir kalt for nyromantikken. I denne perioden var det en del av dikterne som tok oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. I realismen var det samtidsproblemene som ble tatt opp under debatt. Skrivingen var optimistisk og forfatterne hadde troen på at forandring var mulig. I naturalisten derimot var det mer pessimistisk skriving. Forfatteren skal være nøytral og sannheten snakke for seg selv. Etter noen tiår med problem orientert dikting og samfunnskritikk ville forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Utviklingen av samfunnet og industrialiseringen var i gang.
Kjennetegn:
- Interesse for mennesket.
- det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria)
- Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria.
- Religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante.
- Dyrking av språket.
- Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseintrykket.·
- natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.
- større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter
Forskjellen mellom modernismen og det moderne prosjekt
Utviklingen av det moderne prosjekt begynte på slutten av 1700 tallet. Det moderne prosjekt kan kalles den perioden mennesket skjønte at kunnskap virkelig er verdifullt. ”Kunnskap er makt” dette ble sagt av den Britiske filosofen Francis Bacon. Dette er bærebjelken i det som kalles det moderne prosjekt, og modernismen. Vi kjennetegner det moderne prosjekt med tre ord på f; frihet, fornuft og framskritt. Man tenker gjerne om det moderne prosjektet at mennesker blir mer opplyste. Man tilegner seg mer kunnskap også for å forbedre samfunnet. Man lar seg påvirke mer av fornuften, det realistiske, og mennesker lar seg ikke i like stor grad styres av kirken og staten.
Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen
Perioden i litteraturhistorien på 1890-årene blir kalt for nyromantikken. I denne perioden var det en del av dikterne som tok oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. I realismen var det samtidsproblemene som ble tatt opp under debatt. Skrivingen var optimistisk og forfatterne hadde troen på at forandring var mulig. I naturalisten derimot var det mer pessimistisk skriving. Forfatteren skal være nøytral og sannheten snakke for seg selv. Etter noen tiår med problem orientert dikting og samfunnskritikk ville forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Utviklingen av samfunnet og industrialiseringen var i gang.
- Interesse for mennesket.
- det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria)
- Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria.
- Religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante.
- Dyrking av språket.
- Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseintrykket.·
- natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.
- større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter
